De lange sykefraværene økte under koronapandemien

En ny analyse fra NAV har sett på utviklingen i det legemeldte sykefraværet de siste tjue årene. Det egenmeldte sykefraværet er ikke med i undersøkelsen, ettersom dette datamaterialet ikke finnes i NAVs registre.

Nedgang i korttidsfravær og økning i langtidsfravær i koronaperioden

Fra 2019 til 2021 økte det legemeldte sykefraværet med 9 prosent. Til tross for alle sykefraværene knyttet til covid-19 og pålagt karantene, var det en nedgang i antall fravær som varte i opptil 8 dager. Sykefravær som varte lengre, økte derimot for både kvinner og menn fra 2019–2021. Størst økning var det i fravær som varte fra 9–39 uker (+19 %).

– Dette er litt overraskende, siden vi forventet at det korte fraværet ville øke mest under pandemien, sier artikkelforfatter Jon Petter Nossen i Kunnskapsavdelingen i NAV.

Han tror forklaringen er sammensatt. Den utstrakte bruken av hjemmekontor kan ha redusert behovet for en del korte sykefravær, og de mange permitterte hadde neppe behov for korte sykmeldinger, i og med at de aller fleste har rett til dagpenger.

Kan være flere forklaringer

Når det gjelder økningen i det langvarige fraværet, kan man tenke seg at det skyldes long covid, altså langtidsvirkninger av koronasmitte. Dette er imidlertid ingen egen diagnose, og ettersom symptomene kan variere, er det usikkert hvilken diagnose personer med slike plager har fått. Antall sykefravær med varighet i 9–39 uker økte mye i nesten alle diagnosegrupper i perioden 2019–2021. Størst økning var det innen «Luftveislidelser» (+74 %), etterfulgt av «Allment/uspesifisert» (+27 %) og «Psykiske lidelser» (+24 %), «Andre lidelser» (+19 %) og «Muskel/skjelettlidelser (+16 %).

– Vi har ikke grunnlag for å si noe om i hvilken grad dette handler om langtidsvirkninger av korona, men det er sannsynlig at det er en medvirkende årsak til økningen, sier Nossen.

Han tror at også andre faktorer spiller inn:

– Det kan være at personer med en annen type luftveislidelse har fått forlenget sykefraværet sitt på grunn av pandemien, og personer med andre typer helseplager kan ha vegret seg for å bli friskmeldt i en situasjon med både smitterisiko og risiko for å bli permittert, sier Nossen.

Han forteller at tidligere analyser har vist at varigheten øker for sykefravær som starter i perioder med stigende arbeidsledighet.

– Den kraftige økningen i ledigheten, særlig våren 2020, kan ha gitt en lignende effekt. På den annen side stemmer ikke det så godt med at økningen i langtidsfraværet fortsatte i 2021, til tross for at antall permitterte var sterkt redusert.

Økende forskjell på menns og kvinners sykefravær

Når man ser på sykefraværsutviklingen 2001–2021 totalt sett, var det legemeldte sykefraværet svakt synkende fram til 2014. Fra 2015 og fram til 2019 stabiliserte det seg.

Nossen forklarer at årsaken til omkring halvparten av nedgangen i denne perioden er at antall sykefravær per arbeidstaker er redusert. Dette gjelder i særlig grad menn.

I perioden 2001–2014 ble både kvinners og menns sykefravær redusert med omkring 1 prosentpoeng, men ettersom kvinner har et vesentlig høyere sykefravær enn menn, var reduksjonen i menns sykefravær større, målt i prosent. Dette har medført at forskjellen på menns og kvinners sykefravær har økt ytterligere, fra 53 prosent i 2001 til 80 prosent i 2021.

– Når vi ser på utviklingen i denne perioden, er det sannsynlig at nedgangen i antall sykefravær hovedsakelig skyldes bedret arbeidsmiljø i mannsdominerte næringer, og muligens bedret folkehelse i større grad blant menn enn kvinner, sier Nossen.

Les hele analysen «Legemeldt sykefravær før og under koronapandemien: Hva driver utviklingen?»